Det å være forelder innebærer å måtte håndtere mye press fra det ytre. Det er press om lekser, dugnader, FAU-leder, fritidsaktiviteter, smart-telefoner, sosiale medier, stadig økende krenkelsesfaktorer og mobbekort som brukes for alt det er verdt. Det er et enormt fokus på prestasjon i alle ledd, både for foreldre, men også for barna. Fyttikatta så mange baller som skal sjongleres.

Og ikke nok med det, men foreldre i dag er også utsatt for hinsides mengder av inputt av ulik kvalitet i sosiale medier, TV og nyheter og blir overveldet av alle teorier og meninger om hvordan du skal oppdra ditt barn? Om hvordan det å vise sinne til et barn kan gi barnet traumer og hvor viktig det er å anerkjenne barns følelser. Dette er ironisk synes jeg. Som mamma eller pappa må du for all del ikke vise barnet ditt at du er sint, for det kan gi traumer, men å anerkjenne barnas følelser, det skal vi gjøre. For meg blir dette helt bakvendtland. Hvordan skal vi lære barna å håndtere sine følelser på en god måte, når vi selv som foreldre får beskjed fra såkalte “sikre” kilder at nettopp dette vil gi barnet traumer.

En klok dame sa til meg en gang at barndommen kommer med traumegaranti. Uansett hvor mye du følger boka (noe jeg personlig ikke har så trua på, men det er en annen historie), så vil du påføre barnet ditt traumer i større eller mindre grad. Det som ikke gir traumer hos det ene barnet, kan gi traumer hos det andre og vice versa. Men på samme måte som at vi ikke ER emosjonene og tankene våre, så ER vi heller ikke traumene våre. Og det samme gjelder for barnet ditt. Vi velger alle hvordan vi forholder oss til tankene, emosjonene og traumene.

Så, med det sagt, kjære forelder, så vil jeg komme med noen tips til hvordan du kan ivareta deg selv i alt presset du skal smake på i denne viktige rollen du har tatt på deg:

1. Bli kjent med dine udefinerte energisentre. Temaene som ligger her er du mer sentitiv for og kan ta inn mye utenfra. Her er det lett å føye seg etter andre og å prøve å overkompensere. Har du f.eks et udefinert ajna-senter, kan du bli veldig påvirket av ulike meninger, holdninger og konsepter som har med barneoppdragelse å gjøre. Om du finner noe som “endelig” fungerer, kan det også gjøre at du blir veldig rigid, og lukker helt øra for den indre stemmen din og kun lytter til fornuften i denne tillærte teorien. Husk at DU kjenner ditt barn best, ikke la deg påvirke i for stor grad av hva andre mener.
   
   
2. Synes du barnet ditt sine emosjoner er vanskelig å håndtere? Kjenner du på et press til å fikse det raskest mulig, for å slippe å stå i det ubehaget. Da har du noe å øve på. Emosjoner kommer fort og de går fort. De har ikke noe sannhet i seg og hvem som helst har erfaring med å ha sagt noe de ikke mener eller gjort noe i en affekt når de har vært i en veldig emosjonell tilstand. Det er ikke fornuft i emosjoner, så gjør deg selv en stor tjeneste og ikke prøv å fikse noe som helst mens barnet ditt er emosjonell. Ja, det er ubehagelig å observere, men ubehag er ikke farlig. Og emosjonen barnet ditt føler på er heller ikke farlig og krever ingen akutt behandling. Spesielt om man som forelder har udefinert solar plexus, så kan dette være ekstra krevende, fordi du tar inn og kan overkompensere disse emosjonene fra omgivelsene.
   
   
3. Det er veldig lett å bli formet både av sin egen oppvekst og også miljøene du og ditt barn vanker i. Dette kan gjøre at du tar på deg ulike roller eller identiteter for å passe inn, eller fordi det er dette du er vant til. Det kan gjøre at du blir med på andre retninger innenfor barneoppdragelse enn det som føles rett for deg. Dette er man spesielt mottakelig for om man har udefinert g-senter. Det kan gjøre at du har laget deg et bilde av hvordan en mamma eller pappa “burde” være og prøver å leve opp til et type ideal. Det er utrolig energitappende og krevende, fordi det rett og slett gjør at du forlater deg selv for å please andre eller please en illusjon du selv har skapt. Start med å være ærlig med deg selv om det du mener, tenker, føler, kjenner er rett vei for deg som forelder faktisk kommer fra deg selv, eller er overført fra andre.
   
   
4. Våg å bli mislikt. En tenåring vil ikke like at du sier nei til at hen kan drikke seg full og komme hjem når hen vil på natta. Hen vil heller ikke like at du sier nei til å kjøpe den dyre vinterjakka som “alle andre” har. Men du har da vel ikke fått barn for å være bestevenn med dem? (Jepp, et litt ledende spørsmål der) Våg å vær den stødige og trygge voksenpersonen. Lær barnet ditt å sette grenser for seg selv ved at barnet ser at du setter grenser. Monkey see, monkey do.
   
   
5. Utfordre barnet ditt. La de fikse litt sjæl. La de rydde opp når de snubler og går på trynet. Som Alfred Adler skrev: “Barn som ikke har lært å takle utfordringer, vil prøve å unngå alle utfordringer.” Men se på alle utfordringer du selv har kommet deg gjennom. Og se på all viktig lærdom du fikk av disse utfordringene. Ja, så absolutt kan det ha vært ubehagelig, men for en livsvisdom det gir. Ved å fikse og rydde opp for barnet ditt, frarøver du hen masse verdifull egen erfaring. Erfaring hen ikke kan lese seg til, eller som du kan forklare så hen forstår. Det er erfaring barnet selv må kjenne på kroppen. Det er å være en robust forelder.
   
   
6. Og til slutt må jeg jo si at det å forstå sitt eget Human Design kart og barnet sitt kart, er noe jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at alle foreldre tok seg tid til å sette seg litt inn i. Det er ikke så mye som skal til for å få en mye større forståelse som kan skape en mye større forståelse og ikke minst aksept for hverandre og ulikhetene deres. Energitype, profil, kretser og energisentre er det jeg vil anbefale å bli kjent med først. En familiereading vil i tillegg vise dere hvor dere utflyller hverandre, hvor kommunikasjonen kan svikte og hvordan dere kan kommunisere for å få en bedre flyt. Du vil også lære hvordan barnet ditt lærer nye ting best og dermed kunne hjelpe barnet med lekser på best mulig måte. Om du ønkser en slik reading, kan du lese mer og bestille det HER.
   
   

Jeg håper dette har gitt deg noen gode tips på veien som kan hjelpe deg med å stå stødigere i deg selv og valg du tar som forelder. Alle gjør vi så godt vi kan i det øyeblikket vi har her og nå. Stol på deg selv, og våg å vær en unik og robust mamma eller pappa.