Hva er egentlig ditt ansvar i en relasjon?

Det tok meg mange år før jeg forsto dette om relasjoner! 

Jeg trodde alltid at et forhold handlet om to mennesker.
Nå tror jeg det handler om tre.

Den tredje parten er kanskje den vi gir minst oppmerksomhet, samtidig som den er den viktigste.

I et forhold mellom to mennesker tenker vi gjerne at det finnes to parter; person A og person B. Men egentlig finnes det tre parter i et forhold som trenger næring for å trives:

Person A

Person B

Og forholdet

Forholdet er noe som lever mellom oss. Det trenger omsorg, næring og oppmerksomhet for å vokse. Akkurat som en plante. Det holder ikke at én person vanner den hvis den andre stadig river av bladene. Begge er med på å skape det som finnes mellom dem.

Når vi får barn, er det vi foreldre som har 100 % av ansvaret for å ta vare på relasjonen. Barn har verken modenheten eller livserfaringen som skal til for å bære dette ansvaret.

Etter hvert som barna vokser opp, kan de gradvis ta mer ansvar for relasjonen. De kan bidra med omsorg, respekt, initiativ, kontakt og interesse. De blir en mer aktiv deltaker i det som skapes mellom dere.

I tenårene kan et barn kanskje bære rundt 10–15 % av ansvaret for relasjonen, mens foreldrene fortsatt har hovedansvaret.

Det som ofte blir utfordrende, er at både vi foreldre, og barna våre, ubevisst kan tro at denne fordelingen skal fortsette resten av livet.

Men det skal den ikke.

Etter hvert som barna blir voksne, vokser også deres ansvar for relasjonen. Ifølge Human Design regnes man ikke som fullt moden før etter fylte 30 år. Interessant nok samsvarer dette med mye hjerneforskning, som viser at hjernen først er ferdig utviklet mot slutten av 20-årene.

Når barna blir eldre, kan de gradvis ta en større del av ansvaret for å ivareta relasjonen. Og når de nærmer seg 30 år, kan relasjonen betraktes som en relasjon mellom to likeverdige voksne. Da har begge omtrent 50 % av ansvaret for å ta vare på forholdet.

Det betyr ikke at vi har ansvar for hverandres følelser eller reaksjoner. Men vi har begge et ansvar for hva vi legger inn i relasjonen.

Derfor er det viktig at barna blir bevisste på dette ansvaret. Hvis ikke kan de, helt ubevisst, fortsette å forvente at foreldrene alltid skal ta initiativ, holde kontakten, løse konflikter og bære relasjonen. Samtidig kan vi foreldre slite oss ut fordi vi fortsetter å ta et ansvar som gradvis ikke lenger er vårt alene.

Like viktig er det at vi foreldre våger å gi fra oss dette ansvaret litt etter litt. At vi lar barna få mulighet til å ta sin del av ansvaret for relasjonen, samtidig som vi selv slipper ansvaret som ikke lenger er vårt å bære.

Vi har ikke ansvar for hverandre. Vi har ansvar for hvordan vi møter hverandre, og for hva vi legger inn i forholdet. 

Jeg synes denne måten å se relasjoner på er utrolig verdifull, enten det gjelder forholdet til barna våre, partneren vår, foreldrene våre, venner eller kollegaer.

For når vi begynner å se forholdet som en tredje part, blir det lettere å spørre:
Hva er det egentlig vi legger inn i relasjonen? Og hva trenger forholdet vårt for å vokse?

Derfor har jeg laget noen refleksjonsspørsmål som kan hjelpe deg, enten alene eller sammen med en person du står nær, til å bli bevisst på hva som faktisk skjer i relasjonen, og om det finnes ubalanser som kan justeres.

Det finnes ingen fasit på disse spørsmålene. Hensikten er ikke å finne ut hvem som har rett eller galt, men å bli bevisst på hva dere hver især legger inn i forholdet. Bevissthet skaper mulighet for endring.

• Hva legger jeg inn i forholdet? (Det kan være åpenhet, glede, humor og omsorg, men også irritasjon, kritikk, forventninger eller frustrasjon. Vær så ærlig du klarer.)
• Hva opplever jeg at den andre legger inn i forholdet?
• Hvor stor prosentandel av ansvaret for forholdet opplever jeg at jeg tar i dag?
• Hvor stor prosentandel tror jeg den andre opplever at jeg tar?
• Opplever vi at ansvaret er i balanse, eller bærer én av oss mer enn den andre?
• Hva er det som nærer forholdet vårt akkurat nå?
• Hva er det som tapper forholdet vårt akkurat nå?
• Hvis forholdet var en plante, ville det fått nok lys, vann og næring til å vokse?
• Hva trenger forholdet mer av?
• Hva trenger forholdet mindre av?
• Hva kan person A gjøre annerledes for å styrke forholdet?
• Hva kan person B gjøre annerledes for å styrke forholdet?
• Hva trenger person A å gi slipp på?
• Hva trenger person B å gi slipp på?
• Hva håper jeg at den andre skal gjøre, uten at jeg egentlig har sagt det høyt?
• Er det noe ansvar jeg bærer som egentlig ikke er mitt?
• Hva er én konkret ting jeg kan gjøre allerede i dag som vil gi litt mer næring til forholdet?